Små detaljer

En bille. En svart liten klump på bakken, overraskende nok ganske knall metallisk blå, på undersiden. Når man ser nærmere er den egentlig ikke så veldig liten heller, men faktisk ganske stor. I hvertfall samenlignet med andre biller. Hadde jeg hatt tilgang til trådløst nett på rommet skulle jeg googlet «bille» og sett om jeg kunne finne ut akkurat hvilken type det var jeg sikter til. Men det har jeg altså ikke, så da får det faktiske navnet bli et mysterium for denne gang.

Mitt møte med denne billen var i hvertfall anderledes enn jeg først trodde. Den lille klumpen på bakken så nemlig litt most ut. Som om noen hadde trakket på den, der den krøp rundt på asfalten. Ganske naturlig i grunn. Da jeg så litt nærmere på den oppdaget jeg likevel at det var noe helt annet på ferde. Noe jeg aldri har sett før. Litt skviste involler som tøt ut var det nemlig ikke. Her er det så klart to muligheter: billen var godt igang med å bæsje, eller så var det en haug med små biller/egg, inntullet i noe gugg, rett og slett en billefødsel! Midt på asfalten, uten for nyeinternatet her på Hald. Jeg velger å tro sistnevnte. En altså merkverdig liten (men egentlig ganske stor) hendelse. Det endte med at jeg la meg ende ned på bakken og fulgte med. Det var rett og slett fascinerende! Og en fødsel er jo svære saker. Kan en bille føle noen ting? Gjorde det vondt? Det er ikke lett å si. Det fortsatte i hvertfall uten lyder. Helt alene. Med meg som tilskuer en liten stund til. Igjen, fascinerende.

«Gud gjorde (...) hvert kryp etter sin art. Og Gud så at det var godt», står det i 1. Mos 1, 25. Den lille billen er skap av Gud like mye som deg og meg. «Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!», står det i Ords 6,6. Hvor lett er det ikke å gå forbi det små, overse det nesten usynlige. Ikke legge merke til de små detaljene. Å glemme at det er der. Så fantastisk og detaljerik verden vi lever i. Så gjennomført alt er, så presist.

En urettferdig verden

Da var skoleuken begynt for fullt og undervisningen er i gang. Vi hatt om misjon og evangelisering. Sykt skummelt, er det første som slår meg. Misjon? Evangelisering? Er det det jeg har begitt meg ut på? Gud bedre meg, som Sid sier i Istid. Jeg kan absolutt ikke nok om Bibelen til å kunne si noe smart som får folk frelst. Ikke føler jeg meg klar for det heller. Det er da forelesningen går mer inn på hva misjon og evangelisering egentlig er. Det er nemlig så mye annet å gjøre enn å bare si noe smart. Gjerninger sier vel så mye. Gode gjerninger som vi gjør fordi Jesus ønsker at vi skal gjøre det, gode gjerninger vi ønsker å gjøre fordi vi vil lyde Guds ord. Misjon er også definert med blant annet det å bryte grenser. Gå ut av komfortsonen og gjøre ting man kanskje absolutt ikke føler seg trygg på å gjøre. Og slike grenser tror jeg det er viktig å bryte, om det er en så liten ting som å synge og spille gitar foran folk eller de litt større, som å skrive seg opp på listen for å ha dagens ord eller reise til ut for å redde verden. Alt gjør en forskjell, om det påvirker deg selv eller de rundt deg. Et sted må man begynne. I Salmene 1:3 står det om mennesket som har sn lyst i Herrens lov. "Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har bladers om ikke visner. Og alt han gjør skal lykkes". Dette ble lest i dag av hun som hadde dagens ord, eller reflection of the day, som vi kaller det her. Om det å ikke haste, men å stole på at alt skjer til sin tid. Ikke alle resultater skal komme med en gang, noen endringer skjer over tid. Derfor er det viktig å begynne i det små. Ta et steg av gangen. Og det er noe å huske på når man er med på en slikt arbeid også. Hjelp er viktig, utrolig viktig. Likevel går det dessverre ikke an å hjelpe alle på en gang heller. Man må begynne i det små her også, som alle andre steder.

20% av verdens befolkning lever i velstand. Vi er blant de 20% her i Norge. Og 80% av alt forbruket i verden er det vi som står for. Sykt? Ja. Jeg er helt sjokkert. 92,9% av bybefolkningen på Madagaskar lever i slummen. Hvor mange prosent gjør det i Norge? Jeg sitter med følelsen av rett å slett være flau over å være norsk. At vi har så utrolig mye penger mens andre har det så stikk motsatt. Det er mer enn vi kan fatte. Fattigdommen burde stå så utrolig mye mer i fokus enn det den gjør.

Video:
http://www.youtube.com/watch?v=WI1XMqEXMfE

Jeg gleder meg utrolig til å gå ut av den trygge Norge-boblen og se mer av hvordan verden faktisk er. Det kommer til å bli ufattelig tøft, men et skritt av gangen. En gradvis forandring av meg og forhåpentligvis ungdomssenteret i Antananarivo også.

første blogg og første uke

Ja, da var jeg kommet så langt at jeg har fått meg blogg. Det er en begynnelse. Jeg er også nå i min første helg her på Hald Internasjonale Senter. Og det er også en begynnelse. En mye større begynnelse enn bloggen. Jeg er nå på vei ut i et år som kommer til å bli helt anderledes enn jeg tror jeg noen gang kan klare å forestille meg. Det kommer nok til å bli kjempe tung på veldig mange områder, særlig det å komme til en helt ny kultur med helt nye ting å forholde seg til. Men første og fremt blir nok dette et fantastisk år, et år bedre enn de 18-19 andre jeg har levd. Jeg tror Gud ønsker å ha meg her og jeg prøver å være så klar som mulig til det som venter meg av prøvelser.

Hittil har dette skjedd, sånn ca: Jeg har fått vite at ejg skal bo i Tana, altså Antananarivo, som er hovedstaden på Madagaskar. Der skal jeg, sammen med Øyvin,Jens Jørund og Arnhild, bo på ungdomssenteret i byen. Vi får eget kjøkken og deler stue med en annen familie som også bor der. I tillegg til dette vil vi reise to og to, gutt og jente, opp til en kystby nord i landet og være med på et båtprosjekt der som heter Shalom. Det er ingen som har vært med å arbeidet med det tidligere av Haldstudentene, men både vi og lærerne våre er sikre på at det blir en veldig bra opplevelse. Vi skal være der oppe i en måned og vil da få et lite avbrekk fra storbylivet som vi ellers vil ha rundt oss i hovedstaden.
Når det gjelder hittil på Hald har det være veldig positive opplevelser. Alle er så utrolig sosiale, særlig de internasjonale. Med Norge inkludert er vi til sammen 15 nasjoner representert her og det er ikke gale! Mennesker fra hele verden er samlet i en liten by som Mandal og det merkes at vi utgjør en vesentlig del av byen! :) Folk er veldig positive og slår rett som det er av en prat, om det er på stranden eller i en butikk.

Jeg tror dette vil bli et utrolig bra år. Vi har ikke enda begynt for fullt med undervisningen, men har likevel allerede lært mye. Om noen sier "hus" ser jeg for meg et hus noen lunde likt det jeg bor i hjemme i Fana, men en fra Afrika vil så klart ikke se for seg det samme. Bare på slike små detaljer kan assosiasjonene og erfaringene være utrolig forskjellige. Og når det da er snakk om større spørsmål som demokrati, likestilling og lignende, hvor forskjellige vil ikke tankene være der? Vi lever i forskjellige verdener og jeg tror virkelig at dette året vil gi så utrolig mye, både når det gjelder kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og ikke minst tro.