Jeg merker at skolen har begynt nå. Pensumbøker skal leses, bokrapporter skal skrives. Plutselig er det ikke bare fri etter skolen, men lekser. Ikke like direkte lekser som før, men et litt mer usynlig press som ligger over oss om at et visst antall bøker, et visst antall sider, skal leses. gjerne før vi reiser. Folk sitter i timene, i peisestuen og med middagsbordet med bøker. Ikke alle, men noen. Noen er godt igang, noen har allrede lest ut bøker og fått has på bokrapportene. Jeg er ikke blant dem, selv om jeg har kommet litt i gang. Rapportene skal ha med hovedinnhold og ideer presentert i bøkene, og hvordan vi kan relatere disse til oss selv. Særlig i forhold til uteoppholdet.
Det er plutselig bare 1 måned til vi reiser. Eller, 26 dager for min del, bare for å være litt mer nøyaktig. Da vil jeg være på vei til Madagaskar. Amsterdam først, så Paris og etter det Antananarivo. Tidligere studenter har vært på besøk for å informere oss litt om hva vi har i vente og i timene har vi gjennomgått lister med kulturforskjeller. Det er ikke så lenge igjen, men jeg merker at jeg gleder meg. Klar for å reise kommer jeg nok aldri til å bli, men jeg er klar for å få sjokk over tilstandene på Madagaskar, klar for å bryte sammen i frustrasjon og gjerne redsel også, lure på hvorfor jeg i all verden har begitt meg ut på noe så sprøtt. Mer klar enn det tror jeg det er vanskelig å bli. Men det er greit! Jeg har nok godt av noen slike sjokk.
I tillegg merker jeg at interessen for Madagaskar øker mer og mer. Til og med den litt mindre fengende boken "I tro og tjeneste" med 100 sider om kirken på Madagaskar tiltrekker min oppmerksomhet en smule. Litt vanskelig å innrømme det er det, men jeg er faktisk litt interessert. Så 1-0 til "I tro og tjeneste". Det hører med at den er som et leksikon, ikke de enkleste formuleringene og en typisk voksenbok. Det foregår en indre kamp mot den, en trang til å ikke lese. Gjøre noe annet i steden for. Men, heldig som den er denne boken, så står den på pensumlisten. Den må leses. Det eneste som gjenstår da er å svelge stoltheten, bite i det sure eple og ta fatt på lesingen. Om jeg kan relatere noe av boken til mitt eget liv/uteoppholdet mitt får bli en annen sak, så om den blir bakgrunn for en av de seks bokrapportene vi skal skrive får bli en annen sak.
Som sagt er skolen virkelig i gang, dette merkes på været også. Høsten er på vei, på godt og ondt. Eplene er modne og regnet falelr fra himmelen. Nett som hjemme. Vi har hatt øsende regn, pøsende regn. i Mandal. Jeg vil understreke at dette er Norgest sørligste by :) Og ja, jeg syns det er litt festlig at det har regnet en stund her nå. Et problem er det i grunn ikke, jeg er jo vant til det, men rett og slett bare litt festlig.
Og så var det lesing. Bare for å ikke la boken vinne.
6 kommentarer:
Det er i hvert fall greit at eplene er modne når man skal bite i dem! ;P Jeg merker at jeg gleder meg på dine vegne, og at de bøkene ikke høres særlig fristende ut!^^
Jeg savner studier. Siviltjeneste er så lite tenking og så mye gjøring... bu-hu.
tasha: ja, eplene er i grunn veldig gode! ^^ men bøkene er litt bra da, de er jo veldig aktuelle egentlig, så de er mer interessante enn dem på skolen (med unntak av politisk idéhistorieboken, den er best).
jon amador: hva gjør du på for tiden egentlig, hva går det ut på? og ang studier, så kan du jo kjøpe deg noen bøker og studere lit på egenhånd! :)
Selvstudier ja. Kanskje det. Siviltjeneste betyr ca 200 kr pr. dag og jobbing annenhverdag. Jeg jobber for NLM, så jeg er masse med på leir og sånn. :)
så pass ja. men det høres jo ikke såå gale ut da! da får du i hvertfall tid til litt selvstudier.. :) så det må du tenke litt på! også må du tenke på å komme ned en tur hit på hald på besøk til oss!
Føler det er lite aktivitet her.
Legg inn en kommentar